Ny hjemmekontorforskrift

Endringer trådde i kraft 1. juli 2022

Koronapandemien og de siste tiårenes rivende samfunnsmessige og teknologiske utvikling har medført endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem. Forskriften trådde i kraft 1. juli 2022 og hovedendringene omfatter:

Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder ikke «kortvarig eller sporadisk» arbeid.

Med kortvarig menes korte perioder med hjemmearbeid. Noen få dagers hjemmearbeid vil typisk være kortvarig.

En til to ukers hjemmearbeid, for eksempel grunnet tilrettelegging i forbindelse med en brukket fot, vil også være omfattet av unntaket.

Fullt hjemmearbeid i en måned eller mer vil normalt ikke være å anse som kortvarig i forskriftens forstand.

Med sporadisk menes hjemmearbeid som skjer av og til, men ikke i for stort omfang eller som en fast ordning. Et typisk eksempel er der arbeidstakere av og til tar med seg arbeid hjem og utfører noen timers arbeid hjemmefra.

Dersom hjemmearbeidet har et visst omfang og utføres jevnlig, vil forskriften i utgangspunktet komme til anvendelse. Et eksempel er dersom en arbeidstaker som en fast ordning arbeider hjemme en dag hver uke.

Hvis omfanget av hjemmearbeid er lite, eksempelvis mindre enn en dag i uken i snitt, vil hjemmearbeidet normalt måtte anses “sporadisk”, selv om det skulle skje jevnlig.

Forskriften gjelder kun «eget hjem», og ikke andre typer fjernarbeid som fra hyttekontor. Arbeid herfra reguleres dermed av de ordinære reglene i arbeidsmiljøloven og tariffavtalene.

Skriftlig avtale

Dersom arbeidet ikke er kortvarig eller sporadisk, så skal det inngås skriftlig avtale om hjemmearbeidet.

Avtalen skal blant annet inneholde beskrivelse av omfanget av hjemmearbeidet, arbeidstid for hjemmearbeidet, forventet varighet dersom avtalen er midlertidig, eiendomsrett og drift og vedlikehold av utstyr.

Det er unntak fra avtalekravet når hjemmearbeidet skyldes pålegg eller anbefaling fra myndighetene. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller i stedet gi informasjon etter drøftinger med tillitsvalgte. 

Arbeidsmiljø

Arbeidsgivers plikt til å sikre arbeidstakerne et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø på hjemmekontor tydeliggjøres.

Forskriften regulerer imidlertid ikke arbeidsgivers plikt til å sørge for nødvendig utstyr og dekke nødvendige kostnader i forbindelse med hjemmekontor.

Departementet viser her til at det i et arbeidsforhold i utgangspunktet vil være opp til arbeidsgiver, ofte i dialog med arbeidstakerne, å avgjøre hvilket utstyr som hører til arbeidsplassen og som er nødvendig for at arbeidstakerne kan utføre sitt arbeid.

En regulering av dette i forskrift vil etter departementets vurdering være inngripende i arbeidsgivernes vurderinger og organisering av virksomheten. Det vil kunne være lite fleksibelt, og være vanskelig å tilpasse til ulike situasjoner.

Det er viktig å bemerke at dette kan reguleres lokalt gjennom avtale mellom partene (særavtale eller bedriftsavtale), eller i personalhåndbok. Finansforbundets oppfatning er at dette i mange tilfeller vil være klokt, selv om det ikke følger av forskrift.

Arbeidstid

Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser gjelder også for arbeid i arbeidstakers eget hjem.

Etter den någjeldende hjemmekontorforskriften gjelder ikke arbeidstidsbestemmelsene om alminnelig arbeidstid, gjennomsnittsberegning, overtid, søndagsarbeid og nattarbeid.

For ansatte omfattet av tariffavtaler gjelder disse som normalt, også på hjemmekontor.

Arbeidstilsynets myndighet

Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn med forskriften. Dette innebærer ikke at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn i arbeidstakers hjem, men at tilsyn gjennomføres på annen måte.

Forsikringer

Departementet viser til at rettigheter knyttet til yrkesskade reguleres i et annet regelverk, og har derfor ikke gjort endringer i forskriften hva spørsmålet om yrkesskadeforsikring angår.

Ettersom ulykker som oppstår ved arbeid i hjemmet kan innebære særlig vanskelige vurderinger når sammenheng og årsak skal fastslås, anbefaler Finansforbundet at forskingsspørsmålet avklares mellom arbeidsgiver og arbeidsgivers forsikringsselskap – herunder at det vurderes å tegne full ulykkesforsikring for alle ansatte.

Les hele forskriften på regjeringens sider (PDF)

Var dette nyttig?