Paraplydrinker i Panama. Romslig hytteliv i Hedmarken. Hente barnebarn i barnehagen. Middagslur på divanen. Seiltur til Zanzibar.

Hvem er du som pensjonist? Det kan være vanskelig å se for seg og derfor er det vanskelig å vite hvor mye penger du trenger når den tid kommer. Men må det være så vanskelig?

Med små grep hver dag i en uke lover vi at du blir litt mindre lasaron og litt mer baron når det kommer til din egen pensjon.

Dag 1

Hva er din status i folketrygden?

Har du jobbet de siste årene? Da har vi en god nyhet: Du har allerede tjent deg opp pensjon.

I dag skal du gjøre noe som er veldig enkelt. Du skal logge deg inn på NAV og sjekke hvor mye du har spart opp i pensjon gjennom folketrygden.

Folketrygden er grunnmuren i det norske pensjonssystemet. Tjener du 500 000 kroner i året, blir 18,1 prosent av det beløpet registrert i folketrygden. Altså 90 500 kroner i året. Dette er ikke «sparepenger», men en fremtidig utgift som fremtidige skattebetalere skal betale for.

Er du ansatt, plikter din arbeidsgiver å spare pensjon for deg.

Det har staten bestemt og kalles for tjenestepensjon.

Logg inn her:  https://www.nav.no/no/person/pensjon/hva-kan-jeg-fa-i-pensjon

Nederst på siden du har logget inn på, finner du «informasjon om deg». Her finner du din pensjonsbeholdning per 01.01.2020.

Dag 2

Hva er din status for tjenestepensjon?

Er du ansatt, plikter din arbeidsgiver å spare pensjon for deg. Det har staten bestemt og kalles for tjenestepensjon.

Er du offentlig ansatt, er du en del av en offentlig tjenestepensjonsordning (OFTP). Er du privat ansatt, har du offentlig tjenestepensjon (OTP). Her kan det være variasjoner fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Den laveste satsen som en arbeidsgiver kan velge for deg er 2 prosent av lønnen mellom 1-12G. Andre arbeidsgivere velger en høyere sats.

– Maksimalgrense for sparing av tjenestepensjon av lønn opp til 12G er 7 prosent.

– I tillegg kan det spares 18,1 prosent av lønn mellom 7,1G og 12G.

Disse pengene er private innskudd som blir satt til side for deg og ofte forvaltet i et fond. For eksempel KLP, Gjensidige eller Storebrand.

Det du skal gjøre i dag er å snakke med din HR-ansvarlig og finne ut følgende:

– Hvor mye sparer min arbeidsplass for meg i tjenestepensjon (hvor stor prosent av lønnen)?

– Hvor plasseres pengene og hvordan forvaltes de?

Dag 3

Sett deg noen mål

Gratulerer! Du har nå forsert to seige dørstokkmil. Derfor skal vi i dag gjøre noe som er litt mer lettbeint. Vi skal sette mål.

Vi innledet med å spørre deg hvem du er som pensjonist. Et stort spørsmål. Eller? Se det fra et annet perspektiv. Hva liker du med livet ditt i dag? Hva er du interessert i? Hva brenner du for? Sannsynligvis vil du interessere deg for mye av det samme når du er gammel.

Sett deg derfor noen mål basert på hva du drømmer om – uavhengig av alder.

Skriv de ned og heng de på kjøleskapet. Åpne kjøleskapet og ta deg en belønning. Klapp deg selv på skulderen.

Dag 4

Lag en spareplan (om nødvendig)

Se for deg en pyramide delt i tre. Nederst som selve grunnmuren finner du folketrygden (fra dag 1). Den midterste delen er tjenestepensjonen (fra dag 2). Øverst i pyramiden finner du egen sparing.

Sparer du til egen pensjon? Dette spørsmålet stresser mange, nettopp fordi svaret ofte er nei.

La oss derfor stille spørsmålet på en litt annen måte: Trenger du å spare til pensjon? Ikke alle trenger det, nemlig. Det avhenger av din status i folketrygden og hvilken ordning tjenestepensjon du har.

I tillegg avhenger det av om du eier egen bolig (som du nedbetaler på) og om du vil arve dine foreldre før du selv blir pensjonist. Arv og sparing i egen bolig påvirker hvor mye du midler du har når du blir pensjonist.

Kontakt banken din for å sette opp en pensjonsspareplan basert på status.

Dag 5

Planlegg for det uplanlagte

I dag skal vi kikke inn i en litt kjip spåkule. Hva kan skje i livet ditt som vil koste deg dyrt når du blir eldre?

Har du arvelige sykdommer i familien? Eier du en bolig som vil trenge omfattede og dyre oppgraderinger? Bor du i et område som er utsatt for ulykker som ras, flom eller andre naturrelaterte skader? Hvor mange barn har du, og er det risiko knyttet til noen av dem? Er du en del av et yrke som fases ut på grunn av roboter? Andre omstillinger du bør ta innover deg?

Alt dette kan påvirke din pensjon. Mye av det kan du forsikre deg mot.

Har du forsikring, er sjansen mindre for at du må bruke oppsparte (pensjons-)midler for å håndtere det uforutsette.

I dag skal du sjekke om det er forsikringer du trenger for å være mer trygg mot store utgifter.

Her kan du lese mer om pensjon for organiserte i Finansforbundet.

Dag 6

Har du rett på AFP?

Det finnes offentlig og privat AFP. Det er en ordning for tidligpensjon som kan utbetales fra du er 62 til du er 67 år. Om du ønsker å gå tidlig av med pensjon, er vanskelig å svare på tidlig i karrieren. Å ha valget, derimot, er positivt.

I dag skal du sjekke om du gjennom din arbeidsplass har rett på offentlig eller privat AFP og hva det innebærer for deg.

Les mer om AFP her. https://www.afp.no/

Dag 7

Vurder en finansiell rådgiver

Hva med å få sparepengene til å jobbe for deg? En finansiell rådgiver kan hjelpe deg med å nå de målene du har satt deg. Det kan innebære å ta høyere investeringsrisiko tidlig, for så å redusere risikoen når du nærmer deg pensjonsalder.

Det positive med pensjon er at det har lang horisont, noe som er perfekt for å gjøre investeringer.

Alle banker har finansielle rådgivere som kan skreddersy en finansiell plan for akkurat deg.

Lykke til!