• 

Det siste halvannet året har vi vært vitner til en brutal kostnadsutvikling: Strømpriser som har skutt i været, tredobling av transportkostnader og bankene som har rentekappløp seg imellom. Lommeboka blør mens analytikerne klør seg i hodet. 

Aldri før har det vært mer utfordrende å spå den økonomiske fremtiden. Variablene er mange, og prognosene spriker. Kan dette gå begge veier?

Har inflasjon noe med krig og korona å gjøre?

For å forstå hva som skjer har vi snakket med tre eksperter innen økonomi: En investeringsrådgiver, en makroøkonom og en samfunnsøkonom. De bekrefter heldigvis at inflasjon ikke bare er negativt. 

Så hva er egentlig inflasjon? Økonomiprofessor Øivind Anti Nilsen ved Norges Handelshøyskole (NHH) forklarer det enkelt:

– Inflasjon er prisøkning i løpet av en periode. Vi snakker gjerne om prosentvis økning av prisene i løpet av ett år. Når vi sier at inflasjonen er seks prosent i året betyr det at varer som for ett år siden kostet 100 kr, nå koster 106 kr.

Strøm, drivstoff, ting, tang, mat og medisiner – alt har blitt dyrere. Inflasjonen vi nå opplever er etterdønninger av pandemien og konsekvenser av krig i Europa.

– Etter koronaen ønsket vi som forbrukere å ta igjen for alt det vi ikke fikk opplevd eller kjøpt under nedstengningene. Dette ser vi både i Norge og i utlandet.

Dermed økte etterspørselen i markedet og produksjonen sliter med å holde følge. Øivind forklarer at produsentene ikke får tak i nødvendige råvarer eller delkomponenter, som igjen fører til lang leveringstid på enkelte varer.

– Og så har vi den forferdelige krigen i Ukraina. Dette har vært med på å øke energi- og matvarepriser siden Ukraina er en stor matvareprodusent på verdensmarkedet.

De høye energiprisene har økt prisen på kunstgjødsel som er viktig for landbruket og matvareprisene. Alt henger sammen. 

Resultatet er færre og dyrere varer. Forståelig nok. Men hvorfor i all verden bestemmer Norges Bank seg for å da heve styringsrenten samtidig?

En vond, men nødvendig medisin

Litt inflasjon har vi hele tiden. I Norge har Stortinget dessuten bestemt at vi ønsker to prosent prisøkning hvert år, noe myndighetene i veldig mange andre land også har bestemt. Vi ønsker inflasjon, men i mindre og stabile doser.

– Grunnen til at vi ønsker litt inflasjon er fordi det gjør det lettere å få til omstillinger i økonomien og samfunnet, forklarer Øivind.

Øivind Anti Nilsen

Men når inflasjonen er høy har vi en for høy prisvekst, noe som gjør at vi mister oversikt over fremtidige inntekter og utgifter. Derfor besluttet Norges Bank i november 2022 å øke styringsrenten for å dempe prisveksten og dermed presset i økonomien.

Øivind forklarer at de høye rentene som er satt av Norges Bank brukes som medisin mot den høye prisveksten (sykdommen). Selv om rentehevingen skal gjøre samfunnet friskt igjen, er det en vond, men også nødvendig kur.

Følgende resept skrives ut: høye renter + lavt forbruk = mindre press i økonomien.

• 

• 

Ber folk redusere utgiftene før de tærer på bufferkontoen

– Vi må huske på at når prisene er presset opp og sentralbankene setter opp styringsrenten, er det for at de ønsker å dempe forbruket, forklarer avdelingsleder for investeringsrådgiverne i Sparebank Sør, Merethe Leikvangen.

Merethe anbefaler alle å ta en titt på sin egen økonomi i disse tider. 

– Jeg tror de aller fleste kjenner prisøkningene godt, og da er det fornuftig å se på forbruksmønster og endre litt på sine økonomiske vaner.

Vi må rett og slett ta kontroll over forbruket vårt:

1. Få oversikt over egen økonomi – hvilke utgifter kan du redusere?
2. Sett opp budsjett og følg det. Se etter tilbud!
3. Si opp unødvendige avtaler og abonnent.
4. Gjenbruk fremfor å kjøpe nytt.
5. For barnefamilier – bruk tilbud som BUA for utlån av utstyr.

– Viktigst: Reduser forbruket før du begynner å tære på oppspart bufferkapital. Dersom du ser at utgiftene blir for høye er det viktig å avtale et møte i banken for å finne løsninger.

Bør jeg be om mer lønn nå?

Sjefsøkonom i Finansforbundet, Sven Eide, forstår at folk er utålmodige. Pengene deres har tross alt sunket i verdi det siste året.

– For bedriftene, som i stor grad har veltet utgiftene sine over på kundene, er det gode tider, forklarer Sven.

– Men folk oppdager at de har mindre å rutte med fordi lønningene ikke har holdt tritt.

Slik forhandler du om lønn.

Ifølge en rapport fra Ipsos om hva verden bekymrer seg mest over, troner inflasjon på førsteplass for tiende måned på rad. Bekymringen er like høy i januar 2023 som i november 2022, da den nådde toppen. Hele 40 prosent av de spurte har inflasjon som sin største bekymring.

I mange land er inflasjon mye verre enn her i Norge. Vi har tross alt historisk lav arbeidsledighet. Folk har penger, men mindre av det.

Resultatet? Folk vil opp i lønn.

Det gir Finansforbundet og de andre forbundene en utfordrende øvelse inn i årets lønnsoppgjør.

– Vi må inn med to hensyn som skal ivaretas: en til arbeidstaker for å sikre reallønnsvekst og én der den samlede lønnsveksten i Norge ikke blir så høy at inflasjonen forsterkes enda mer gjennom en lønns-pris spiral, forklarer, Sven.  

Kollektive forhandlinger er viktige nå.

– Vi ser hvor viktig det er å være organisert gjennom en inflasjon. Mens de store lønnsforhandlingene blir gjort sentralt med frontfagene i spiss, bidrar tillitsvalgte med å sikre god fordeling også i lokale lønnsoppgjør. Dette er bra for de organiserte og er med på å sikre at ingen blir glemt i forhandlingene, sier Sven.

Sjefsøkonomen påpeker at bedrifter og fagforeninger nå har et særlig ansvar å gjøre dagens økonomiske situasjon forståelig og håndgripelig for arbeidstakere.   

– Hvis ikke frykter jeg en fragmentering på arbeidstakersiden som vi til syvende og sist ikke er tjent med. Da blir det alles kamp mot alle.  

Sven Eide

Men noe vet han: At de som ser for seg å ta igjen i lønn det de tapte i 2022 har urealistiske forventninger. Selv om selskaper gjør det godt, og kanskje spesielt finans, er det ikke spørsmål om å ta igjen for fjorårets reallønnsnedgang. Så selv om vi oppnår målet om økt kjøpekraft i årets lønnsoppgjør, ser det dårlig ut for reallønnsutviklingen når vi ser på de siste årene under ett. 

– Derfor er vi opptatt av å tenke nytt. Det er ikke bare lønn som gir inntekt. Flere må få på plass aksjeprogrammer i bedriftene, der ansatte kommer inn på eiersiden og på den måten får en direkte andel av verdiskapingen de er med på å bidra til, forklarer Sven.  

Bygg kunnskap og karriere 

Minst like viktig som høyere lønn, er utvikling. Sekundær-reaksjonen på høy inflasjon er nemlig å bytte jobb (for å få høyere lønn). Det betyr at mange bytter arbeidsplass ved høy inflasjon, og konkurransen om de gode stillingene spisser seg til. Og hva er det som gjør deg til en bedre kandidat enn andre?  

Kunnskap! 

– Folk i finans har i utgangspunktet god lønn, men det er frontfaget som setter tonen for lønnsveksten. Da ser vi at mange må bytte jobb for å få lønnsutviklingen de ønsker. Kompetansehevingen du kan få med deg gjennom å være organisert er utrolig bra, tipser Sven og ramser opp:  

• I 2023 deler vi ut fem millioner til videreutdanning og kompetanseheving.
• Arrangerer faglige (og sosiale) kurs i hele landet, om alt fra sparing og pensjon til ledelse og excel-kurs.
• En rekke webinarer om finans som øker din kunnskap.
• Gratis coachingtime.

Du kan kanskje ikke bestemme over strømpriser, rentehopp og dyr mat, men egen karriere kan du påvirke. Sven anbefaler å bruke inflasjonen til nettopp å bygge kompetanse – både for bedriften der du jobber og for egen karriere. 

– I et arbeidsmarked hvor mange vil opp i lønn, er kunnskap og gode resultater bra å ha med seg inn i en individuell lønnsforhandling, om du skal ha det, tipser sjefsøkonomen.