Disse tegnene på stress bør du kjenne til

Stress kan være alt fra jobbrelatert til å oppleve et sammenbrudd. Men når blir egentlig stress skadelig? Og hvilke tegn skal man se etter?

Redaksjonen

Senest oppdatert sep 25, 2024

HVOR MYE ER FOR MYE? Det er kjent at noe stress kan være bra. Å lære seg grensen for når det ikke lenger er bra, kan være lurt. Foto: Getty Images

Stress blir ofte forvekslet med travelhet og sykdom. Du kan være travel og ha mye å gjøre uten å oppleve stress. Og stress er ikke en sykdom, men hvis du føler deg stresset over en lengre periode kan du bli syk av det. Stress kan deles inn i to kategorier:

Kortvarig stress, som er normalt og nyttig.

Langvarig stress, som er helseskadelig.

Kortvarig stress

Stress kan komme av en rekke ulike årsaker. Faktisk kan kjedsomhet også gi stress. Kortvarig stress er nyttig fordi det har et formål: Det skjerper sansene så du kan handle raskt. Kroppen settes i alarmberedskap ved at det autonome nervesystemet settes i gang. Da øker produksjonen av hormonene adrenalin og kortisol.

Kortvarig stress kan sammenlignes med det som skjer når en gaselle løper fra en løve. Stressreaksjonen gjør begge dyrene i stand til å reagere raskt. Gasellen skal flykte og løven skal ha mat. Hjertet slår raskere og begge dyrene er i alarmberedskap. Den samme biologiske reaksjonen kan oppstå inni oss mennesker når det skjer noe uforutsett eller utfordrende. For eksempel hvis serveren plutselig er nede, flyet er forsinket eller når det nærmer seg deadline. Symptomene kan virke ubehagelige, men de avtar når problemet er løst eller faren er over. For eksempel når serveren plutselig er oppe igjen, flyet går og rapporten blir levert i tide. Da slapper kroppen av.

Les mer om hvor mye jobb som er for mye.

Langvarig stress

Langvarig stress oppstår når det som stresser oss ikke forsvinner, men i stedet fortsetter å gjøre livet vanskelig i flere uker, måneder eller år. For eksempel hvis man har en dårlig relasjon til kollegaer eller føler at tiden aldri strekker til. Da er kroppen i konstant beredskap. Nivået av hormonene adrenalin og kortisol fortsetter å være høyt. Når kroppen er i høyt beredskap hender det at man ikke kjenner at man trenger mat og søvn. Dette kan gi søvnunderskudd og dårlig ernæring. Og det kan forsterke belastningen på kroppen.

Symptomer på langvarig stress kan for eksempel være at hukommelsen blir dårligere, sexlysten daler og immunforsvaret svekkes. Stressperioder som varer lenge eller dukker opp ofte kan over tid gi depresjon og hjerte- og karsykdommer.