Dette bør du vite om arbeidstid
Arbeidstid kan være komplisert for mange. Hva er reglene rundt overtid, og hva definerer fleksibel arbeidstid?
Har du noen gang skrevet under på en arbeidskontrakt, startet i ny jobb for så å bli overrasket over mengde arbeid og bestemmelser, som du ikke var klar over på forhånd? Det er viktig å sette seg inn i reglene rundt arbeidstid, slik at du unngår uheldige situasjoner eller uenigheter med sjefen.
Siri Løkkheim Lien, rådgiver og jurist i Finansforbundet, svarer på det du måtte lure på om arbeidstid.
Hva er definisjonen på arbeidstid?
Arbeidstid er den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, som er en noe vid definisjon. I utgangspunktet er ikke reisetid til og fra fast arbeidssted arbeidstid, og kan du fritt forlate arbeidsplassen i lunsjpausen, er heller ikke dette arbeidstid. Har du lunsjpausen innbakt i arbeidstiden din, skal du være tilgjengelig. Det vanligste er å ha lunsjpausen som fritid, hvor du står fritt disponert til å gjøre som du vil.
Hva er ordinær ukentlig arbeidstid?
I henhold til arbeidsmiljøloven, skal ikke alminnelig arbeidstid overstige 40 timer i løpet av 7 dager, men i tariffavtale kan man avtale kortere arbeidstid. I vår Sentralavtale er ukentlig arbeidstid avtalt til 37,5 timer, men det kan også avtales kortere arbeidstid i lokal tariffavtale. Det kan også avtales sommertid – et gode hvor man som regel jobber en time kortere fra vanligvis 15. mai til august/september.
Hva skjer om arbeidstiden overstiger 37,5 timer i løpet av en uke?
Vår tariffavtale sier at ordinær arbeidstid ikke skal overstige 37,5 timer netto per uke. Jobber du mer, avhenger det av hva slags arbeidstid man har avtalt. Har du fleksitid, har du – innenfor visse rammer – anledning til å jobbe mer etter eget ønske én dag, og mindre en annen, slik at du gjennomsnittlig oppnår en arbeidsuke på 37,5 timer. Har du jobbet for mye, får du avspasere. Jobber du for lite, ofte avtalt -10 timer, kan du bli trukket i lønn.
Merk at det er vanlig å gå i surr mellom fleksibel arbeidstid og overtid, og det er viktig å skille mellom disse.
Overtid må pålegges eller avtales med arbeidsgiver. Jobber du mer (pålagt) enn vanlig arbeidstid en dag, medfører det overtidsgodtgjørelse. Det er visse begrensninger på hvor mange timer overtid du kan jobbe per dag, per uke, per måned og per år. Det er klare bestemmelser på at overtid må avtales, og overtid iverksettes ikke før etter du har jobbet full arbeidsdag først.
Er man ansatt i ledende eller særlig uavhengig stilling, er man blant annet unntatt bestemmelsenee om overtid. Det vil si at du har overtid innbakt i lønnen din, og overtidsbestemmelsene gjelder ikke. Alternativt: Er man ansatt i ledende eller særlig uavhengig stilling, er man unntatt de fleste arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, herunder bestemmelsene om overtid. Det innebærer at man har overtidskompensasjon innbakt i lønnen. Dette bør du undersøke før du signerer, fordi en særlig uavhengig stilling medfører at du skal kunne disponere egen arbeidshverdag og selv ha kontroll over hvordan du ønsker å prioritere arbeidsoppgavene dine. Vi mener at dersom man har en særlig uavhengig stilling må dette presiseres i kontrakten.
Fleksibel arbeidstid er et gode for arbeidstakeren som innebærer at de ansatte kan legge egne føringer for arbeidstiden, innenfor rammen av reglementet. Som eksempel kan bedriften ha kjernetid mellom kl. 09-15, med en ramme på kl. 07-20. Da kan du jobbe lengre en dag, og avspasere senere, etter avtale med arbeidsgiver. På denne måten åpnes det for fleksibilitet i arbeidstiden for de ansatte.
Arbeidstakere har rett til fleksitid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe hos bedriften. Regler om fleksitid nedfelles i bedriftsavtale eller personalhåndbok, og helst bedriftsavtale, slik at tillitsvalgte har forhandlingsrett.
Hvis man har en kontrakt som sier at arbeid utover ordinær arbeidstid må påregnes, kan man da kreve overtidsbetalt for disse timene? Hva er reglene?
Har du en særlig uavhengig stilling eller ledende stilling, har du ikke krav på overtidsgodtgjørelse. Er du usikker på om du har en særlig uavhengig stilling eller ikke, kan du som medlem få det vurdert hos oss i Finansforbundet.
Det er viktig å understreke at med disse stillingene er du unntatt hele arbeidstidskapittelet, unntatt § 10-2første, andre og fjerde ledd som sier at du ikke skal utsettes for uheldige fysiske og psykiske belastninger, du har rett til fritak fra nattarbeid, og fra 62 år kan du få redusert arbeidstiden din – forutsatt at det ikke er til uvesentlig ulempe.
Hvilke andre regler kan bedrifter ha når det gjelder arbeidstid?
I vårt avtaleverk har vi bestemmelser om forskjøvet arbeidstid. Dersom arbeidstiden legges utenfor normalarbeidsdagen, det vil si utenfor kl. 08-16, skal dette kompenseres i henhold til satser i Sentralavtalen. Her kan det avtales bedre satser lokalt.
For eksempel gis det en normalkompensasjon på 25 prosent i tillegg til lønnen om arbeidstiden blir lagt til 16-18. Mellom 18-21, gis det en normalkompensasjon på 30 prosent. Under§ 5 Sentralregler om kompensasjon på side 10 i Sentralavtalen kan du lese om reglene om beregning av kompensasjon.
Sommertid er vanlig i vår bransje, og avtales lokalt. Andre bestemmelser er fleksitid, vaktordninger (typisk utrykning), turnusordninger/avvikende arbeidstidsordninger, etc. Dersom det oppstår et behov for overtid i forbindelse med for eksempel jul, anbefaler vi at det opprettes egne særavtaler mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt for utvidet arbeidstid for korte perioder.
Hva er reglene rundt arbeidstid etter fylte 64 år – en rettighet som Finansforbundet har forhandlet frem?
Etter fylte 64 år, har heltidsansatte rett til 1 time kortere daglig arbeidstid. I sommertidsperioden har den ansatte rett til 0,5 timer kortere daglig arbeidstid. Dette må du i utgangspunktet be om selv. Arbeidsgiver må ikke be deg om å gjøre det, men det er en rettighet du har. I Finansforbundet sitt tariff-område er dette uten tilsvarende reduksjon i lønn, mens for andre gjelder ikke denne regelen.
Hva skal en arbeidskontrakt inneholde av informasjon om arbeidstid?
- Lengde og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstiden
- Lengde på pauser
- Om lunsjpausen er betalt eller ikke
- Avtale om særlig arbeidstidsordning etter bestemmelsene om redusert arbeidstid, fleksibel arbeidstid med videre
- Opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet. Dersom avtale er inngått av parter utenfor virksomheten, skal arbeidsavtalen inneholde opplysninger om hvem tariffpartene er
- Har du for eksempel «særlig uavhengig stilling», bør dette også fremgå i arbeidskontrakten
Når har man rett på pause, og hvor lenge skal denne vare?
Arbeidsmiljøloven sier at når den daglige arbeidstiden overstiger 5,5 timer, har du rett til minst én pause. Er den daglige arbeidstiden 8 timer eller mer, skal pausene til sammen være minst en halv time. Varer arbeidet mer enn 11 timer, har arbeidstaker rett til en ny pause på minst en halv time. Da regnes pausen som en del av arbeidstiden.
Må arbeidstakeren oppholde seg på arbeidsplassen i pausen, eller det ikke finnes et godt nok pauserom, skal pausen regnes som arbeidstid.
Hva er reglene rundt arbeidstid om man er midlertidig ansatt eller deltidsansatt?
Er du midlertidig ansatt , er du omfattet av de samme tariffavtalene. Du skal ikke diskrimineres, og skal ha de samme reglene som resten av bedriften.
Er du deltidsansatt, skal det skriftlig avtales hvilken arbeidstid du skal ha. Den enkelte bedrift skal årlig gi de tillitsvalgte en oversikt over omfanget av mertid for deltidsansatte siste år. For deltidsansatte som har arbeidet mer enn 20 % utover sin avtalte tid over en 12 måneders periode, skal det – dersom den deltidsansatte selv ønsker det – drøftes om stillingsprosenten skal endres.
Hva er reglene om daglig og ukentlig arbeidsfri?
Hovedregelen er at du skal ha 11 timer sammenhengende fri i løpet av et døgn, så du kan jobbe maks 13 timer. Du skal ha 35 timer sammenhengende fri i løpet av 7 dager. Likevel er det mulig å fravike regelen. Arbeidstaker og tillitsvalgte kan bli enige om kortere hvileperioder, men du kan uansett ikke ha kortere enn 8 timer sammenhengende fri i løpet av et døgn, eller ha kortere enn 28 timer hviletid i løpet av 7 dager.
Har du en jobb som gjør at det kan oppstå kritiske situasjoner, er det vanlig med beredskapsvakt der man må være tilgjengelig, ofte 24 timer i døgnet i en periode. Dersom man blir tilkalt og må jobbe pga. en kritisk situasjon, vil hvileperioden din brytes og da kan du ha rett på en ny hvileperiode. Det er viktig å avklare på forhånd hva som defineres som «kritisk» og hvordan dette skal praktiseres i bedriften.
Oppsummert: Her er arbeidsmiljøloven sine regler om daglig og ukentlig arbeidsfri. Loven skal sikre at arbeidstakere får nok hvile og fritid.
Arbeidstakere har krav på minst:
- 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer.
- 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 7 dager.
Arbeidstakere og tillitsvalgte i virksomheter med tariffavtale kan avtale en kortere sammenhengende arbeidsfri periode, men ikke kortere enn:
- 8 timer daglig eller
- 28 timer ukentlig
Hvordan arbeider Finansforbundet for å sikre at alle medlemmer har gode ordninger rundt arbeidstid?
Vi merker at arbeidstid stadig er under press fra arbeidsgiversiden. Det er et større ønske om fleksibilitet, og tillitsvalgte møter press hos arbeidsgivere. Finans Norge har flere år på rad ønsket å endre på normalarbeidsdagen mellom 08-16 Vi gikk i brudd på grunn av dette i 2019, og ønsker å beholde den forutsigbarheten som vi har.
Man har mulighet til å legge arbeidstiden på ulike tider av døgnet, forutsatt at det er avtalt og at ansatte kompenseres. Vi har gode lokale avtaler, hvor tillitsvalgte kan forhandle på arbeidstid og få på plass ordninger tilpasset deres arbeidssted, men også ivareta ansattes helse, ve og vel.
