Covid-19 har på under ett år sendt verden ut i et økonomisk uføre i en skala vi ikke har sett på flere år.

Men det er langt ifra den første finanskrisen verden har sett. Så hva kan vi lære av tidligere økonomiske kriser, sett i lys av den vi er midt i nå? Det korte svaret er: Ingenting!

Det er nemlig annerledes denne gangen. Så å si alle kriser vi tidligere har gjennomgått, har begynt med økonomien selv, gjerne fra finansiell sektor. Noen har selvsagt enten startet eller blitt forsterket av klønete politisk styring eller internasjonale konflikter, men oppsummert er det få paralleller å trekke. 

Dagens krise skyldes et virus. Eller nærmere sagt alle politiske tiltak som er satt inn for å begrense spredning av smitte: nedstengning av deler av næringslivet, stengte landegrenser, restriksjoner for reisevirksomhet, karantener og til og med portforbud. På toppen av det hele kommer arbeidsledighet og folks usikkerhet over egen fremtid og økonomi. 

Det er hurtigheten og størrelsen på de politiske tiltakene som gjør Covid-19-krisen så unik. Vi har dermed få eksempler fra historien hvor strukturen i krisen har skjedd på tilsvarende måte. 

Det hindrer oss likevel ikke å ta et historiske tilbakeblikk på noen av verdens største finansielle kriser i moderne tid:

Den store depresjonen

Det sies at de som kjøpte aksjer i 1929 måtte leve et helt liv før de gikk i null på investeringene sine. Den store depresjonen ble trigget av det enorme børskrakket i 1929. Det brøt ut full panikk på Wall Street og så å si alle som eide aksjer, forsøkte å selge samtidig.

• 

Da Wall Street-børsen krasjet på «Black Monday», 28. oktober 1929, startet en kjede av uheldige omstendigheter som til slutt resulterte i en flere år lang depresjon.

FOTO: WIKIPEDIA COMMONS

Daværende president i USA, Herbert Hoover, mente feilaktig at Wall Street-krakket ikke ville påvirke amerikansk økonomi for øvrig, og foretok seg fint lite i den akutte fasen. Senere satte han i gang det såkalte Smooth-Hawley tariffvedtaket, som økte avgifter på importvarer med den hensikt å beskytte amerikansk industri. Dette førte til at andre land innførte tilsvarende proteksjonistisk politikk, som igjen skadet verdensøkonomien ytterligere. Tungindustri, bygg, anlegg, gruvedrift og landbruk over hele verden ble hardt rammet av manglende handel mellom landene.

Arbeidsledigheten steg til rekordnivåer, spesielt i byer. Dette rammet den store arbeiderklassen hardest. Økonomien ble friskmeldt på ulike tidspunkt i ulike land, men det absolutte nullpunktet var ikke før starten på andre verdenskrig da etterspørsel etter en rekke varer steg dramatisk. 

OPEC-oljekrisen i 1973

I 1973 sendte USA store forsyninger med våpen til Israel under den såkalte Jom Kippur-krigen. Dette falt i dårlig jord hos de arabiske landene, hvorav flere av dem er organisert under OPEC (Organization of the Petroleum Exporting Countries). OPEC deklarerte en olje-embargo og kuttet dermed all olje-eksport til USA og dets allierte. Og som vi vet, når tilbudet ikke klarer å levere på etterspørselen, stiger prisene. Faktisk steg oljeprisen så mye som 70 prosent.

Dette kastet hele den vestlige verden ut i en krise. Oljenasjonen Norge var ikke noe unntak. Selv om vi hadde begynt å pumpe olje opp av Nordsjøen tre år tidligere, var vi fortsatt avhengige av import. Mangelen på bensin var så stor at myndighetene innførte forbud mot bilkjøring i helgene og folk hamstret bensin i stor skala. Også norsk skipsfart ble hardt rammet, og det skulle ta tiår før alt var på stell igjen.

I andre land var det verre: I England ble det forbudt å varme opp mer enn ett rom i huset, og i Nederland ble det innført fengselsstraff for de som brukte mer enn oppgitt rasjonering av elektrisitet.

Børsfallet i 1987

«20. og 24. oktober er dager som helst ikke bør nevnes i et middagsselskap med aksjonærer eller børsmeglere til stede», skrev Kåre Valebrokk, den gang redaktør i Dagens Næringsliv. Mens Kåre selv holdt et foredrag i Stavanger den dagen, var helvete brutt løs i redaksjonen hans i Oslo. Da børsen stengte 20. oktober, var totalindeksen falt med hele 22 prosent, og jappetiden var offisielt over.

«Black Monday» inntraff egentlig 19. oktober. Det tok nemlig et døgn før den rammet Norge. Den dagen falt Dow Jones-indeksen med hele 22,6 prosent. Aldri før eller siden har det amerikanske aksjemarkedet falt så mye på én dag. Onsdagen etter holdt meglerhuset Goldman Sachs tilbake en enorm betaling til en bank fordi tredjeparter ikke kunne gjøre opp for seg. Plutselig kunne vi se sårbarheten i de gigantiske bankene og finansinstitusjonene, som bare én uke tidligere fremsto som urokkelige bautaer. 

Asiakrisen i 1997

Asia nøt gjennom hele 90-tallet en enorm økonomisk vekst. Penger fra vestlige utviklingsland strømmet inn i de Sørøst-Asiatiske landene, skyskrapere poppet opp i storbyene og finansinstitusjoner este ut som nybakte steambuns. Men dette skulle kjapt endre seg.

Sommeren 1997 – nærmest over natten – forduftet milliardformuer i over hele Asia. Det hele startet i Bangkok og spredte seg raskt til de andre økonomiene i Sørøst-Asia, først og fremst Indonesia, Malaysia, Singapore, Hong Kong og Sør-Korea – også kjent som de asiatiske tigrene, på grunn av tidligere års rakettøkonomi. De gode årene hadde ført til en uheldig overoptimisme, som igjen førte til en ekstremt høy gjeldsgrad i samfunnet.

I juli 1997 klarte ikke Thailand å låse valutaen sin til den amerikanske dollaren lenger. Nærmest momentant falt den thailanske Baht-en ned 35 prosent mot dollaren. Panikken satte seg dermed i de asiatiske børser, utenlandske investorer trakk pengene sine umiddelbart, eksporten falt som en stein og den økonomiske nedsmeltingen var et faktum. Det internasjonale pengefondet (IMF) måtte ty til gigantiske redningspakker, rett og slett for å unngå at hele nasjoner skulle gå konkurs. Det tok flere år før landene hadde stablet seg igjen på beina. 

Finanskrisen 2008

Finanskrisen står uten tvil som den verste krisen siden den store depresjonen på 30-tallet. Finansmarkedene over hele verden fikk seg en solid knekk. Det hele startet med en stor boble som sprakk i det amerikanske boligmarkedet.

• 

En viktig årsak til krisen var nemlig bankenes kreative strukturering av såkalte «subprime»-lån, det vil si lån til låntakere med lav sikring og liten inntekt.

En av verdens største investeringsbanker, Lehman Brothers, kollapset og dro raskt med seg flere andre banker og selskaper med seg i dragsuget. Siden banker låner av hverandre og investerer i de samme markedene, er smitteeffekten dermed stor. Myndigheter over hele verden måtte ty til gigantiske økonomiske redningspakker.

Et helt tiår skulle det ta før økonomien var i gjenge igjen. Og kostnaden underveis var astronomiske: Millioner av jobber og milliarder av dollar i inntekter var tapt – både for næringsliv og myndigheter.

Hvilke etterord som vil skrives etter koronakrisen, gjenstår ennå å se. Men at 2020 blir et merkeår på mange vis, er i hvert fall utvilsomt.