Toppledere må bidra til et mer bærekraftig samfunn
– Verden drives frem av få mennesker med tette nettverk. Hvorfor er vi ikke mer interessert i hvem de er og hva de gjør, spør Turid E. Solvang.
– Putter man brus på plastflasker, tjener brusprodusenten penger. Men så lenge plastflaskene ender opp i havet, er det naturen som betaler kostnaden for at noen tjener penger, sier Turid E. Solvang, grunnlegger av FutureBoards.
I fire år har hun jobbet for at styrer og toppledere skal ta innover seg makten de har, og sørge for at investeringene deres er mer fremtidsrettet. Det vil si mindre plastflasker i havet, mer likestilling og mer rettferdige forhold innen selskaper med økonomisk vekst.
– Det handler ikke om pengene du tjener, men hvordan du tjener dem.
Derfor samler hun, i samarbeid med Aftenposten og Financial Times, næringslivstopper til konferansen Leading for the Future, 16. mars 2021.
– Om jeg bare klarer å skru om ett hode, er jeg fornøyd. Blir det hundre, hjelper det, sier hun med et lurt smil.
Toppen av pyramiden
For å få mer ansvarlige selskaper, må lyskasterne sikte mot toppen av pyramiden. På styremedlemmene, topplederne, beslutningstakerne. Den lille kjernen med den store innflytelsen. Turid har reist verden rundt med FutureBoards og ser en endring. Litt mer fart og dramatikk ønsker hun seg likevel.
Jeg tror vi er på kanten av en grunnleggende omforming av finans.
Larry Fink, CEO i BlackRock
– Personlig tar jeg til orde for en revolusjon og en ordentlig opprøsking av hvem styremedlemmene er og hvorfor vi har styrer. Alt endrer seg rundt oss så fort, og trykket kommer fra flere hold, investorer, kunder og ansatte, sier hun engasjert.
– Pyramidetoppene må sørge for at vi når bærekraftmålene – og redder kloden.
Skal man bare tjene penger?
Hjelp til å skru hodene i riktig retning, får hun blant annet fra professor Mervyn King, mannen bak The King Report, som på bestilling fra selveste Nelson Mandela gir selskaper anbefalinger for hvordan de skal styre og lede bærekraftig.
– King er en fantastisk mann og kanskje den mest visjonære innen dette temaet. I Sør-Afrika var han høyesterettsdommer, men sluttet fordi han ikke likte styresettet, forteller hun.
– Han stiller spørsmål ved selskapers rolle i samfunnet: Hva skal de bidra med? Hvis de bare eksisterer for aksjonærene, som i Sør-Afrika var hvite menn den gangen, skjer ingen endring, legger Turid til.
Den første King-rapporten kom ut i 1994. Ti år før Norge fikk sin egen anbefaling fra Mervyn King.
– Vi tror Norge er først og best, men det stemmer ikke helt, påpeker Turid.
Kodak moment
Toppledere og styrer som ikke tar innover seg endringen i samfunnet, vil ikke lenger ha konkurransedyktige selskaper. Det har vi sett før:
«Kodak moment» fikk en helt ny betydning da det amerikanske selskapet ikke innså hva digitaliseringen av fotokameraet ville føre med seg. Øyeblikket glapp og den verdenskjente merkevaren sa takk for seg i 2012. Her på hjemmebane har vi Norsk Data – det første norske selskapet som ble notert på London Stock Exchange i 1981. De ikke trodde på PC-ens betydning og ble nedlagt i 1992.
– Ekstra tydelig blir det at bærekraft er fremtiden, når Larry Fink i BlackRock, i sitt årlige brev til CEO-er sier at de vil trekke seg ut av selskaper som ikke bidrar positivt til samfunnet, sier Turid.
BlackRock er altså verdens største forvaltningsselskap, og brevet fra Finck har fått CEO-er verden over til å tenke i nye baner, lett svett i luggen. Med uthevet skrift understreker finansmannen «Jeg tror vi er på kanten av en grunnleggende omforming av finans. I nærmeste fremtid – og langt raskere enn de fleste forventer – vil kapital forflytte seg.».
– Dette sender et signal om at selskaper som tjener penger på bekostning av samfunnet de opererer i, ikke vil overleve i det 21. århundret, sier Turid. Hun gleder seg til konferanse.
– Som Financial Times beskriver i sin nye strategi: Capitalism – It´s time for a reset!