Tre store spørsmål der altså. 

Mye har endret seg med tiden – og med pandemien. Mye positivt, heldigvis. Digitale verktøy har åpnet opp en hel ny arbeidshverdag og gitt folk friheten til å jobbe fra helt andre steder enn den fysiske arbeidsplassen. Gode erfaringer med hjemmekontor har skapt både trivsel, tillit og fleksibilitet, og skapt et nytt (arbeids)liv for veldig mange. 

Ifølge Even Bolstad, daglig leder for HR Norge, er dette smaken av et liv som de færreste vil gi slipp på. 

– Og vi burde heller ikke gi slipp på det, sier han engasjert. Mer frihet på jobb gjør at folk får det bedre og jobber bedre. 

Men ikke alle er like entusiastiske. 

Ny forskrift skal beskytte den ansatte

Det var under Arendalsuka i august at spørsmålet ble stilt: Er dagens arbeidstakere fritt vilt? Spørsmålet leder opp til en ny forskrift som trådte i kraft i sommer, som regulerer det å arbeide hjemmefra. Et lite utdrag: 

• Den sikrer at den ansatte har en skriftlig avtale om å arbeide hjemmefra. 
• At arbeidstaker har krav på psykososialt arbeidsmiljø også hjemmefra. Dette er spesielt viktig om hjemmearbeidet strekker seg over lang tid og den ansatte har lite kontakt med arbeidsplassen. 
• Og kanskje viktigst: den nye forskriften sikrer at arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid også gjelder hjemme. 

I skjæringspunktet mellom frihet og regulering oppstår det som man kanskje ikke kan kalle uenighet, men en kombinasjon av entusiasme og undring. 

Les også: Kan du kreve å jobbe hjemmefra? Eller nekte?

For mens noen fråtser i den nye, velsmakende friheten, rynker andre på nesen når arbeidsbelastning, tilgjengelighet, innsats og belønning blir servert på én samme tallerken. Er det et balansert måltid eller må vi bare lære oss å like smaken? Vanskelig å vite. 

Politikerne er også delt: Høyresiden viser til at 9 av 10 nordmenn er fornøyde i arbeidslivet, mens venstresiden og Arbeiderpartiet peker på en annen virkelighet med sosial dumping og dårlige lønns- og ansettelsesbetingelser. Fleksibilitet handler både om hjemmekontor, men også om midlertidige kontrakter. 

Nina Melsom er direktør i arbeidsliv og tariff for NHO. Hun tror man har ulike tanker om veien til målet om et trygt og sikkert arbeidsliv, og at fleksibilitet er en god ting så lenge det ikke går på bekostning av produktivitet og innovasjon. 

– Vi må finne løsninger som er bra for den ansatte og for helheten i bedriften, slik at den evner å utvikle seg og kommer gjennom det grønne og det digitale skiftet.

Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og tariff i NHO.

Full frihet kan også skape ubalanse på arbeidsplassen. Hva blir konsekvensene av et samfunn som sitter (for) mye hjemme? Hvordan påvirker det likestilling, seniorpolitikk og personlig utvikling, spør Nina. 

Det nikkes i salen når det nevnes at man ikke helt vet konsekvensene av at arbeidslivet endrer seg. Det er annerledes å være både arbeidsgiver og arbeidstaker i dag, enn for 10 år siden. Mye kommer til å skje de neste 10 årene også. 

Friheten er jo fantastisk! 

Det som alle er glade for, er at Norsk arbeidsliv topper de fleste rankinger når det kommer til trivsel. 

– Derfor mener jeg at arbeidstakere bør heie på endringen som skjer nå. Det er ingen som har lyst til å bytte tilbake til hvordan det var for 10-20 år siden. Jeg tror at det å ligge i front og samarbeide om endring er en fantastisk mulighet vi har nå, sier Even i HR Norge  entusiastisk og legger til: 

– Vi har historisk lav arbeidsledighet og virksomheter strekker seg langt, langt, langt for å få glade ansatte. Jeg tenker at det er masse som ligger til rette for at dette er positivt. 

Han påpeker at fleksibilitet betyr mindre tid til pendling og mer tid til familie og søvn.

– Plutselig fikk vi kvaliteten av en 6-timersdag uten å gå ned på arbeidstiden. Det er helt fantastisk, sier han. 

Hvilket samfunn vil vi ha? 

Liv Spjeld By er nestleder i Lederne og nyanserer bildet. Joda, mye er positivt, men for mye frihet kan skape ubalanse. Hun forteller om nyansatte som ikke kommer inn i kulturen på arbeidsplassen, om avstand mellom kolleger og avstand til ledere og mellomledere.

– Det er mange dilemmaer som vi ikke vet konsekvensene av ennå, men som vi ser mulighetsrommet med: Nemlig tillit og forventning opp mot fleksibilitet. 

Mange ønsker frihet, men noen arbeidsgivere og arbeidstakere trenger rammer. Tilgjengelighet 24/7 er ikke bra, selv om det kan være praktisk og mulig i dagens digitale arbeidsliv. 

– Vi må passe på hvilket samfunn vi ønsker. Hva går fleksibiliteten på bekostning av, spør Liv. 

Snakke med din nærmeste tillitsvalgte

Advokat i Finansforbundet Marte Sogge Jensen ser likhetstrekk rundt dagens endringer, med endringene som kom med digitalisering.

– For at ikke skillet mellom arbeid og fritid skal oppleves mer uklar tenker jeg klarhet i forventninger og kultur blir desto viktigere å ha fokus på internt i bedriftene. Jobber man etter avtalt arbeidstid må man passe på at tiden registreres.  

Videre vil felles retningslinjer for bruk av hjemmekontor være med å sikre likebehandling og forutsigbarhet for den ansatte, påpeker Marte. Hun minner om at det alltid er kort vei til en tillitsvalgt hvis noen opplever usikkerhet rundt de nye ordningene. 

• 

I den nye forskriften er det ikke regulert hvem som skal dekke utstyr på hjemmekontoret, men det må være klart at arbeidsgiver skal dekke helt nødvendig utstyr. Hvordan man praktisk løser dette og hva man eventuelt får dekket av tilleggsutstyr bør inntas i avtalen om hjemmekontor. Husk at dersom man jobber minst  én dag i uken fast skal man inngå avtale om hjemmekontor. 

– For at den nye fleksibiliteten på sikt skal gi mer fordeler enn ulemper i arbeidslivet, er det viktig med en god plan. Man må sikre balanse mellom jobb og fritid for å opprettholde en bra livskvalitet. Dette er både i arbeidsgivers, arbeidstakers og samfunnets interesse, sier Marte. 
– Veien til målet er gjennom dialog og godt samarbeid!

Les også: Du har en rekke rettigheter i arbeidslivet og på arbeidsplassen. Finn ut mer om hva du kan forvente.