Verdien på digital kunst har skutt i været. Fra å kvie seg til å betale et par hundrelapper, kan kjøpere i dag by flere millioner kroner for kryptokunst. Etterspørselen er høy, og folk vil ha alt fra digitale aper til abstrakte malerier. Hva skyldes den dramatiske prisstigningen når datakunst allerede har eksistert i lang tid? 

– Det største problemet for digital kunst har vært å verifisere kunstverket, forklarer Simon Strumse. 

Han er produktdirektør og styreleder for Enter Art, som formidler digital kunst. Før hadde ikke kjøper noen garanti for at selger hadde solgt det samme verket til flere personer. Men med ny teknologi løser det problemet. Nå kan man bevise eierskapet til digitale kunstverk takket være blokkjede.

 Flere markeder ser verdien av kryptokunst

– Blokkjede har gjort at vi har digitalisert tillit, forklarer Simon. 

Med blokkjedeteknologi kan du i dag selge digital kunst som såkalte NFT-er, med et bevis på eierskap. Når du kjøper en NFT får du tilgang til å se alle som har kjøpt kunstverket før deg og hva de har betalt. I tillegg kan alle se den nåværende eieren av kunstverket. 

Å sikre et kunstverks verdi er kanskje det mest åpenbare å bruke NFT-er på. Samtidig ser andre markeder verdien av slike digitale kontrakter. En av dem er bank og finans. 

En blokkjede er en slags regnskapsbok som loggfører alle transaksjoner. Det er et desentralisert og digitalt informasjonssystem som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alt av kjøp og salg knyttet til kjeden. 

Mener bankene må håndtere NFT-er

– Grunnen til det er at man kan påtegne NFT-er som en slags digital kontrakt på det meste som er av unik verdi, forklarer Simon. Eiendom, selskaper man har tillit til, fanklubber og mye mer. 

En annen fordel med å bruke NFT-er i finans og bank, er at det kan forbedre kundeopplevelser. Ved siden av å gjøre kjøp og handel tryggere og mer oversiktlig, er også NFT-er lett tilgjengelig ved at det er digitalt. Det gjør at du kan legge fram bevis på mobilskjermen, nettbrett eller PC. I dag finnes det flere eksempler på folk som bruker NFT-er som lojalitetskort eller tilgangsbevis til fanklubber. 

Og hva med tilgang til deler av finanssektoren? Kan det bli mulig å bruke NFT-er som en måte å verifisere seg på? 

– Bankene blir nødt til å kunne håndtere digitale tokens, mener Fredrik Holm Jansen. 

Han er senior strategic partnership manager hos DNB og har i mange år fulgt nøye med på blokkjedeteknologi.  

Les mer om status og trender i norsk fintech

– Avgjørende at vi følger med 

– Det jeg tror blir en realitet, er at vi og andre banker er nødt til å få en bedre forståelse på forskjellen mellom klassiske kontopenger og token-baserte penger. Altså å få et bevisst forhold til økonomi og eiendeler og tenke hva det innebærer.  

 I dag investerer store selskaper, merker og enkeltpersoner flere millioner kroner i hus og tomter i metaverset, kryptokunst og andre digitale eiendeler. For å kunne fortsette å gi råd til kundene sine (og ikke minst beholde dem), er det avgjørende at bank og finansfolk følger med på hva som rører seg. 

Om bankene selv vil bruke NFT-er gjenstår å se. Selv om Fredrik mener at teknologien ikke er ferdig utviklet enda, utelukker han ikke at bruken av NFT-er kan være starten på en ny infrastruktur.

– Det lønner seg å være forberedt, mener han.

NFT er forkortelsene for “non-fungible token”, og er et unikt bevis på eierskap over noe som ikke er fysisk, gjerne digitale filer, lyd, videoer, gjenstander i videospill og andre former for kreativt arbeid. NFT er en unik kode, lagret og beskyttet på en offentlig tilgjengelig blokkjede.